💡 Tenk om 1 % kunne utgjøre millionforskjellen på bunnlinjen?
La oss ta et enkelt eksempel:
En ansatt jobber i snitt 1 950 timer per år (SBB's lønnsstatistikk).
Hvis hver time representerer en omsetningsverdi på 1 250 kroner, tilsvarer det:
1 950 × 1 250 = 2 437 500 kroner per ansatt per år
I en bedrift med 100 ansatte og 6 % sykefravær snakker vi om:
💸 14 625 000 kroner i potensiell tapt omsetning
Selv om vi er konservative og antar at bare 70 % av disse timene faktisk kunne vært fakturerbare eller salgbare, er vi fortsatt på:
💸 10 237 500 kroner
Og dette er før vi regner inn: • Belastning på kollegaer
• Lavere produktivitet
• Rekrutteringskostnader
• Overtid og vikarbruk
• Tapt kompetanse og kontinuitet
Så la meg stille et spørsmål:
💡Hva kunne bedriften din gjort for de ansattes helse med 2,4 millioner kroner?
Kanskje enda viktigere:
💡Kunne en slik investering blitt finansiert dersom sykefraværet ble redusert med bare 1 %?
Mange virksomheter ser på helse som en kostnadspost.
De mest fremoverlente ser på det som en investering med målbar avkastning.
Tallene over er kun et illustrerende eksempel og ikke ment som en fasit. Poenget er å utfordre tankesettet rundt hva forebygging kan være verdt.
Myte: Helsefremmende tiltak er dyrt.
Fakta: Høyt sykefravær er dyrere.
Har du lyst til å diskutere hvordan et målrettet sykefraværs- og helseprosjekt kan påvirke både mennesker og bunnlinje? Send meg en melding, så tar vi en uforpliktende prat☕