I dag begynner veldig mange barn og unge på skolen igjen. Noen begynner i læra og andre i arbeidslivet. Jeg husker som om det var igår. I 1979 begynte jeg på St.Sunniva skole, midt i sentrum av Oslo. Lærte meg å ta bussen uken før for å ikke gjøre noe feil. I dag ville det vært utenkelig at et barn på 7 år skulle ta bussen alene over en lang distanse. 20 og 17 bussen (i dag 20 og 37 bussen) så jeg på som «MINE». De vil alltid være mine til jeg ikke lenger ser dagens lys.
Som eldstemann i en utenlandsk familie på 4 vil jeg si at jeg hadde et press på å få resultater. Med nonner som lærere vil jeg si at jeg var heldig. Søster Marcella og søster Gunhild satte standarden på hva jeg så på som gode lærere.
For meg var det viktig å lære meg ting raskt slik at jeg kunne lære det videre. Mine italienske foreldre var ikke gode i norsk så jeg hadde en oppgave å lære meg selv og de når jeg kom hjem. Jeg ser tilbake på mange humoristiske timer der de kom med en uttalelse på ord som var langt unna det riktige. Selv i dag tar jeg meg i det. Adressene slåmutgangen, Valyrien gate eller Vigelandsparken ble helt villt uttalt. Jeg ler selv den dag i dag.
Mange snakker om å komme fra møblerte hjem. Med en far som jobbet på for å skape en fremtid så kan jeg med stolthet si at arbeiderklassen, den gav oss barn et rikt og interessant liv. Vi lærte hverandre mye når vi lekte sammen. Men jeg må si at skolen, den lærte meg mye mer enn jeg selv trodde når jeg tenker tilbake.
Pågangsmot, nysgjerrighet og evnen til å få andre med seg. Kreativitet, omsorg og arbeidsvilje. Motet til å prøve igjen når noe gikk dårlig. Mange ting som kom i tillegg til å lære fag.
Som en erfaren arbeidskar fikk jeg selv ta imot nye lærlinger i bedriften jeg jobber i dag.
De er fremtiden. Min jobb er å vise de veien og lære de at det ikke fins dumme spørsmål.
Hele livet er en skole❤️
#livetsskole #foreldre #livet #oslo #prosjektledelse #construction